Det er ikke mulig å bli “fanget” i hypnotisk transe. Det som kan skje, er at personen sovner. Et annet fenomen er hvis personen selv ønsker å forbli lenger i transe eller føler for å bruke lenger tid på å “komme tilbake” til vanlig våkenhetstilstand.

Det er riktig at mange vil evne å huske episoder og detaljer under hypnose som vedkommende trodde var glemt, og at disse ofte vil være riktige. Imidlertid er det slik at hjernen har en tendens til å fylle igjen hullene i hukommelsen med informasjon som ikke nødvendigvis alltid er korrekt, for å skape en opplevelse av sammenheng. Dette kan øke sannsynligheten for falske minner. Det hviler i så måte et ansvar på hypnotisøren i f.h.t. suggesjoner, spørsmålsformulering, m.v., ved bruk av hypnose til dette formålet.

En variant av myten over. Det finnes ikke holdepunkter for å støtte dette. Noe av grunnlaget for myten kan være (som nevnt under omtale av forrige myte) at en under hypnose f.eks. husker flere historiske detaljer enn man ellers ville gjort, og tilskriver dette tidligere liv. Heller enn minner fra tidligere liv kan dette være kunnskap som er lagret i hukommelsen fra skoledagene, fra en bok, fra et fjernsynsprogram, e.l., og som tilsynelatende var “glemt” inntil det skjerpede fokuset under hypnose åpnet for tilgang til denne informasjonen.

Dype transer er ikke nødvendig for at hypnotiske suggesjoner skal være effektive, og det er ikke påvist en sammenheng mellom hypnosedybde og effekt av behandlingen, og lette transer er derfor som regel tilstrekkelige.

Det stemmer at sinnet fungerer annerledes når man er i dyp mental avspenning, litt som når man dagdrømmer. Men det er vanlig å huske det som skjer og man hører alt som blir sagt til enhver tid og kan vekke seg selv når man ønsker.

Hypnose er en tilstand bl.a. kjennetegnet av mental, og som regel også kroppslig, avspenning, men adskiller seg fra ren avspenning eller teknikker som mindfulness ved at den er mer målorientert og oppmerksomheten mer fokusert. Her finnes det imidlertid mye overlapp. Selvhypnose kan betegnes som mindfulness med et mål.

Det stemmer at hypnotiserbarhet / suggestibilitet varierer mellom individer, og folk responderer ulikt. Men det finnes en rekke former for hypnotiske teknikker, og de aller fleste mennesker lar seg hypnotisere, hvis de er åpne for det og tillater det.

Alle metoder som har en effekt kan brukes både for gode og for dårlige formål. Derfor er vi i NFKEH opptatt av at hypnose brukes av behandlere på ansvarlige måter. Hypnose i seg selv er ikke farlig og har ingen bivirkninger.